Seminar: Skip og båt i vikingtid, lørdag 4. mai 2019

Gjellestadskipet og andre skips- og båtfunn fra jernalder.
Program.  Innlegget som PDF.    
Lørdag 4. mai 2019. Halden Montessoriskole, Fredriksten festning, Halden.
Ca. 80 personer; fulltegnet; overvekt av den «eldre, mannlige garde».. 🙂

Start ved Sigrid Mannsåker Gundersen, konservator og arkeolog ved Østfold fylkeskommune. Det har kun vært inngrepsfrie undersøkelser av Gjellestadskipet med georadar. Det skal graves litt forsiktig ifra september. Etter det skal det lages en rapport til Riksantikvaren som bestemmer hva som skal skje etter det. Stavemåten Gjellestad / Jellestad: Alle offisielle instanser må følge Kartverket; vi er forpliktet til det, ellers så er det lovbrudd. Derfor Gjellestadskipet. Det er veldig sjeldent å finne et vikingskip. Vi vet ikke hva som skjer. Alle må tenke seg grundig om.

Lars Gustavsen: Gjellestad – Vikingskipsgraven på Viksletta

Arkeolog og forsker ved NIKU (Norsk institutt for kulturminne-forskning).

Lars var en av de som kjørte georadaren i fjor på åkeren nord og vest for Jellhaugen. Dette er et rikt jordbruksområde og hadde tidligere større elveforløp. Havnivået på siste del av jernalderen gikk betydelig lenger inn. Bukt inn til Jellestad, jfr. navnet Viksletta.

 

 

 

Jellestad var kjent på kart i 1760 som gravhaug. I 1794 beskrev topograf E. Hansen Hoff haugen; «næsten rund, og i Omkreds over 300 skridt.»; nevner at det er gravd i den (haugbrott) og «At denne store höj ved Menneskearbejde maae være oppfört, er let at see…»..

I 1868 går Jellhaugen i glemmeboken. Det skyldes at autoriteten Nicolay Nicolaysen skriver at den er naturskapt. Denne informasjonen hadde han fått av den unge studenten A. Lorange – som på den tiden ikke hadde den kompetansen han kom til å få senere. Haugen planeres og det dyrkes poter på den.

Den selvlærte arkeologen Erling Johansen gjenoppdager haugen i 1953 og i 1968-1969 graver han en søkesjakt inn mot midten av den. Man finner hverken noen kongegrav eller vikingskip, men det fastslåes at haugen er menneskeskapt. [Kjernrøys i midten og en enkel branngrav, spor av en gravplyndring] C14-målinger gir ikke noe klart svar på tidspunkt for bygging av haugen. Johansen «redder» haugen ved å gjenskape den med hjelp av bulldoser. Jellhaugen er Nordens nest største gravhaug.

 

 

 

 

 

 

 

Jordet: undersøkelser 2015-2017. Det første forsøk med georadar i april 2018 mislyktes – det var for vått. Andre runde i august 2018. 17 georadar – hver med 5 cm. mellomrom. Dypdeskiver hver 5 cm, ned til 2 meter under bakken. Mørkt område = mye energi. Lyst område = lite energi. Det er normalt med lyse (grå) områder.

 

 

 

Det er funnet rester av en langhaug i nordvestre del av åkeren. Langhaugen er en av de lengste i Norge. Kan være fra 400-tallet eller noe senere.

 

 

Østover mot nordre del av åkeren ble det funnet runde gravhauger. De er ikke spesielt godt bevart. Kanskje de er de første gravhaugene på gården? Samtidig med 400-tallet. De etterfølges av større gravhauger. Vi vet ikke enda hva som er i de. Mye er pløyd vekk. De store gravhaugene ligger delvis over de små. Gravhaugene kan ikke dateres enda. Kanskje de er fra Merovingertid? Jfr. med Borre.

Det er funnet spor av stolpebygde hus. Man kan tydelig se solide stolpehull. Dett er «halvbygninger» med et stort åpent rom. Kanskje forsamlingslokale? Kan tolkes som kultbygning. Med de tilhørende bygg er dette statussymboler. Antagelig fra samme periode som gravhaugene.

 

I jordlaget fra ca. 30 cm. til 140 cm. ser man en båtformet struktur. Avtrykket har 19-20 meters lengde og 5 meters bredde. Kan ligne på gravhaugene i Borre. Det at skipet er «lyst» er bekymringsfullt mht. bevaring av treverk. Teori: mye av skipet er borte. Kanskje bare avtrykket igjen i bakken. Kanskje en bevart kjøl og noen bordganger? Det er spor av haugbrott.

 

 

Vi kan bare spekulere … Når er det fra? Hva slags type skip? Er det et smalt roskip eller et fullt utviklet seilskip? Hvis georadar (og tro) er riktig er det på minst 20 meter lengde og 5 meter bredde. Antyder et 4:1 bredde/lengde forhold og at det er fra vikingtidens 800-900-tallet..

Hva var Gjellestad?
Et maktsenter i yngre jernalder. Med en utvikling som går over flere hundre år (400-1000-tallet). I et konfliktfylt Viken-område. Kanskje uttrykk for maktdemonstrasjon. Av gammel eller ny høvdingeslekt? Begynner som et lite gårdsgravfelt (de små gravhaugene). Store gravhauger som statussymbol i Merovingertid? Skipsgrav som statussymbol fra vikingtid? Spor etter innbrudd i haugen på 900-tallet? Tilsvarende utvikling i Borre.

Hva nå? Åkeren er brakk og skal forbli slik.
Man ønsker å benytte alle former for inngrepsfrie metoder først. Brukes gravemaskin vil en nedbrytningsprosess startes. Det er kjørt georadar 3 ganger. Man får forskjeller på datasettene pga. tørke/vått. Antagelig mettet med vann. Ønsker å teste ut andre georadar teknologier. Først et Magnetometer som kan påvise jernholdig materiale. Kanskje man kan finne jernnagler? Hvite flekker = svak magnetisk respons. Svarte flekker = sterk magnetisk respons. Det er lite treff i stolpehullene. Litt høyere i en av gravhaugene. Men generelt sett lite treff. Skips «anomalien» kommer frem. Kanskje det kan finnes litt rester av jern / jernnagler i treverk? Ønsker også å teste Cesium-magnetometer. De er bedre mht. dybde og oppløsning. Elektromagnetisk induksjon (EMI) er ikke benyttet i Norge tidligere. Kan påvise ikke-jernholdige materialer.

Arkeologene ønsker å dekke / undersøke hele området med georadar og andre verktøy. Drømmen er å finne en handelsplass. Det er fristende å tenke seg at noe slikt vil eksistere her; jfr. bukta. Men alt dette krever store bevilgninger!

 

 

Christian Løchsen Rødsrud: Båtgraver på Østlandet med eksempler fra Østfold og Vestfold. Arkeolog ved Kulturhistorisk museum.

Båtgraver vanlig, mens skipsgraver sjeldne. Forskjell på båt og skip? Størrelsen: Over 15 meter er skipsgraver. På 800-tallet eksploderer antallet båtgraver i Viken og på Vestlandet. Vi fikk mange eksempler fra Gulli-båtgravene i perioden fra 700-900-tallet. Det er registrert innbrudd (haugbrott) i flere av de. Eksempler på innhold; f.eks. perlekjede. Heimdalsjordet – en liten handelsplass? Et eksempel på nedbrutt trelag med jernnagler (er det slik Gjellestadskipet vil være?)

 

Tori Falck: Rekonstruksjon av arkeologiske skipsfunn: metoder og muligheter.
Arkeolog og seksjonsleder ved Norsk Maritimt museum.

Utgangspunkt i 40 skipsfunn fra Bjørvika fra 1500-tallet. Dokumentasjon og rekonstruksjon av skipsfunn. Det kom frem at det ligger veldig mye arbeide bak! Kvalifiserte gjetninger.

Det er et meget stort tolkningsrom. F.eks. ved «Barcode 8» hvor 50% var bevart. 3D-modeller & digitale modeller & analoge modeller.

Formen på skroget er avgjørende for skipets egenskaper i sjøen. Skroget er ofte enten borte eller fordreid. Man finner skipene «flatpakket», deler er som sagt fordreid eller borte. Man må lage modeller for vannlinje, ballast, maks. last, stabilitet etc.

 

Terje Gansum: Havn, haller og skipshauger fra yngre jernalder i Vestfold.
Arkeolog og seksjonssjef, Kulturarv i Vestfold.

Mantra: «Tenke stort!». I Norge har det arkeologiske miljøet tenkt for snevert. Vi fikk en kort gjennomgang av hauger og skipsgraver i Vestfold.

Og så det nye funnet som ble offentliggjort i mars 2019 (egentlig allerede oppdaget i 2017). Borre II. En lengde på 14m+ og bredde på 3,2 meter. Skipet har vært lengre; er blitt kappet i hver ende. Vi har ikke dårlig tid; området er fredet og skipet ligger trygt under torva.

Alt det som skal bli gjort / ønskes for Gjellestadskipet blir også gjort for Borre II: samarbeid. Ikke-ødeleggende undersøkelser. Borre har også store bygg fra 400-tallet og fremover – store haller. «Vikingtiden begynner egentlig på 500-tallet». Alt det som skjer da peker mot det som kommer senere. «Det er et kunstig tidsskille.»

<Tomt for batteri på kamera. Resterende bilder er tatt med mobil fra litt for lang avstand…>

«Tenk stort»! Klokkertangen på 180 meter er menneskeskapt. Bygd ut for havn, slik at Gokstadskipet og Osebergskipet kom helt inn. Gokstadhaugen har paralleller til Gjellestad/Jellhaugen. Haugbrottene kan tidfestes samtidig på begge steder med «Jelling-stilen» (930-980). De lagde torvkonstruksjoner på over 20 meter og bygde over haugen, antagelig samme på Jellestad.

Osebergskipet og Oseberghaugen ligger over 1 kilometer fra vikingtidens (800AD) vannlinje. Skipet ble slept på stokker under kjølen over land. Stokkene lå der da skipet ble gravd ut. I et landskap med gravhauger. Overgår Gokstadskipet; mye bevart. Oseberghaugen er heller ikke totalt utgravd; kun skipet; ikke hele haugen.

Man har også funnet mange skipsnagler som er like store som de i Osebergskipet / Gokstadskipet 150 meter fra Farmandshaugen. Georoadar til høsten, finner vi enda et vikingskip?

 

 

Knut Paasche: Tune- og Gjellestadskipet
Arkeolog/forsker og seksjonssjef ved Norsk institutt for kulturminneforskning.

Av Gjellestadskipet har vi kun bildet fra georadaren. Ingen vet noe om hva som er bevart. Kun avtrykket pr. i dag. Kan det rekonstrueres? Mange drømmer om noe som kan utstilles. Paasche tror at selv om nesten alt av treverk er borte, kan det la seg gjøre å lage realistiske modeller. Det er en fair sjanse til å gjenskape noe. Vi må bruke kildene og jamføre med andre vikingskip.

Hvilke kilder har vi? Det finnes over 100 helleristninger med fremstilling av skip fra bronsealderen. Kan gi oss en ide om utseende. Det finnes bildesteiner ifra Sverige fra 500-tallet og fremover med skipsavbildninger. Andre samtidige kilder er f.eks. et trestykke fra Trøndelag med rissninger/tegning. Selv om sagaene er skrevet 250-år etter den tiden de omhandler er det også beskrivelser av vikingskip som kan benyttes. Kalkmalerier eksisterer.

 

 

For Osebergskipet (95% bevart), Gokstadskipet (70% bevart) og Tuneskipet (70% bevart) har vi eksakte datoer. Bordganger er bevart på samtlige. Når Gjellestadskipet blir datert; må vi få det inn på skalaen; som igjen vil gi informasjon om skipet.

 

Måten «dagens» båtbyggere bygger båter på, hvordan de behandler treverket, hvilke verktøy de har; er ganske like det de hadde i vikingetiden. Hvis man finner 2 bordganger og litt fra kjølen er det et godt utgangspunkt for rekonstruksjon.

Å bygge og teste replikaer som eksempler gir god informasjon om hvordan opprinnelig form kan ha vært. Utprøvning. Hvilken seilrigging. De aller, aller beste replikaene er de som viser seg å ikke være sjødyktige; det vet vi hva vi har gjort galt mht. rekonstruksjon.

Det finnes faktisk en matematisk formel for å regne ut hvordan et vikingskip kan ha sett ut. Det er ikke mye av rester man trenger.

 

Paasche har bl.a. rekonstruert Tuneskipet på nytt. Hevder at hvis man kan finne et par bordgang/bordgangslinjer som kan bestemme bredde og nagler kan det si mye om utforming og lengde på Gjellestadskipet. Hevder også at det er en skam at Østfold ikke har bygget en fullskala kopi av Tuneskipet.

Lokaliteten for Gjellestadskipet ligner på andre steder med skipsfunn. Handelssted? Det kan tenkes at Gjellestadskipet er 100 vått og at intet treverk er bevart. Lyse områder – er det refleksjon eller trenger det igjennom? Er mørke områder treverk?

Det må finnes mange flere vikingskip nedgravd i Norge! En kilde fra England hevder at «det året» kom over 1000 skip til våre kyster. Vi trenger å finne flere vikingskip for å lære mer om denne tiden. Hvor skal Gjellestadskipet plasseres i tidsperioden? Roskip eller seilskip? Hvor er festet for riggen? Seilrigging er viktig. Selv etter 1000 år fungerer dagens rigging på vikingskipene. Vi kan klare å lage en fornuftig rekonstruksjon! Og med en fullskala kopi av Gjellestadskipet skal vi sette kursen mot England igjen!

NB: Debatt forskerne imellom. Paasche hevder bestemt at skillet mellom båt og skip går ved 12 meters lengde; ikke 15 meter. De sier båtbyggere nordover i landet, sagaene, og andre forskere også.

 

 

 

 

 

 

Vegard Krog Petersen 7. mai 2019

En kommentar om “Seminar: Skip og båt i vikingtid, lørdag 4. mai 2019

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..