KulTURvandring: Jellhaug – torsdag 11. juli 2019

Det var nærmere 80 mennesker tilstede på årets andre fjerde KulTURvandring i Halden. Arrangør var Berg, Rokke og Asak historielag med leder Freddy Fagerholt og Roger Prang. Tema er Jellhaug(en), Gjellestadskipet, gravhauger, og helleristninger.

Og navnet er Jellhaug. Ikke Jellhaugen. Og ikke med G! J Freddy Fagerholt er krystallklar. Uansett hva Statens Kartverk og Språkrådet har bestemt…

Jellhaug er Nord-Europas nest største gravhaug etter Raknehaugen og et kulturminne. Her er det tydelig snakk om ressurser og makt. Det var «store karer» i sin tid som lagde Jellhaug. Påstand: Det er ingen eksperter på Jellhaug. Men mange engasjerte i arbeidet med å fremheve haugen som et kulturminne og nasjonalt minne. Jellhaug er fin i dag; på tross av antikvariske myndigheter som ikke har vært spesielt velvillige innstilt.

I år er det 50 år siden Jellhaug ble utgravd av arkeologen Erling Johansen (1968-69). To søkesjakter ble anlagt. Kremen av norske arkeologer som Sverre Marstrander og Aslak Liestøl var også tilstede. Alle trodde de skulle finne en båt/skip og ble skuffet. Det var svært lite i haugen, men nok til å datere den. Kullbiter fra en mindre branngrav ble datert til år 600 e.kr. (+/- 20 år).  Kullbiter i et brannlag (haugen er blitt svidd av en gang) ble datert til år 800 e.kr. (+/- 20 år). Det skulle tilsi at Jellhaug ble bygd en gang i perioden 600-800 e.kr.

Det er en ring av store steiner rundt – som sokkel / fundament. Torv er blitt flådd av alle jorder omkring. Det må ha ført til dårlige avlinger i lang tid etterpå! Viser hvor alvorlig man tok det å reise denne haugen. Et anslag sier at det er benyttet 20.000 kubikkmeter masse. Jellhaug er 13 meter høy i dag. Etter Johansens restaurering/gjenoppbygning var den på 14 meter. Naturlig komprimering. Han fikk tillatelse til å «sette den i stand». Haugen var flat på toppen og var benyttet til å dyrke poteter. Det var tatt ut mye masse og matjord. Johansen brukte bulldoser som skjøv løsmasser oppover for å danne profil. Han fant et brannlag og fulgte det. Påstod også at «det luktet brent».

Tidligere ble Jellhaug (og andre store hauger) tolket som begravelseshaug – som det ligger en stor høvding i – et gravminne. Senere har arkeologene gått bort ifra dette. Nå tror man at de hadde en helt annen hensikt. Sikre opplysninger er det ikke mulig å få. Men la oss tenke oss at det har tatt 40.000 dagsverk å bygge Jellhaug. 400 mann i et sommerhalvår. Et kolossalt arbeide. Det må ha ligget en teltleir her. Kanskje 200-300 mennesker i tillegg for forpleining av arbeiderne? Det skulle stekes mat, brygges øl, bakes etc.

Vik: et av de opprinnelige geografiske og eldste stedsnavn som eksisterer. Viksletta er en lavslette. I vikingetiden sto havet 5 meter høyere enn i dag. Man kunne seile helt inn til Jellhaug. Et skip kunne dras inn via en bekk. Jfr. Gjellestadskipet som er funnet midt i åkeren nordøst for Jellhaug.

Det var et sterkt klassedelt samfunn på denne tiden, med enorme forskjeller. Det var nok ingen frie menn som bygde Jellhaug, treller og leilendinger var nok arbeidskraften. De(n) rike høvdingen€ eide jorden og jorden var verdien i samfunnet: avlinger og dyrehold. Det viktigste var å produsere og lage mat. Istedenfor (eller i tillegg) brukte man 400 mann til å bygge en haug. Dette var veldig viktig for ætten/stammen/høvdingedømmet/«rike». Et «rike» som strakte seg helt til Borg?

På Vik/Viksletta har det bodde folk lenge. Jordbruk i 4-5.000 år. Haugen forteller om makt og ressurser. En mektig ætt må ha ønsket å fortelle omverdenen om seg selv. Jellhaug er lett synlig fra havet – et landemerke. «Ikke prøv dere på oss». Haugbyggingen var et monument over makt og rikdom. Det er usikkert om det fantes et religiøst aspekt i tillegg.  Helleristninger skal ha hatt et religiøst aspekt. Det var en del av kommunikasjonen mellom gud(ene) og mennesker.

Spørsmål fra «salen»: Gravrøveri? Eldre minner om «hakk inn i flatene». Der man dyrket poterer (og pløyde med traktor!) og det var en danse- og festplass under 1. verdenskrig (minne). Løse masser ble dumpet ut mot veien. Hypotese: Jellhaug ble røvet for sine skatter i fjern fortid, det kan ikke utelukkes. Spekulasjon om at en evt. båt eller et skip er fjernet og dratt ut av haugen.

Gravhaugene på jordene var en ulempe for bonden. Han måtte dyrke rundt haugen. Det er trolig at toppene ble skavet av etter hvert slik at de ble delvis borte. Det er sikkert pløyd bort mange båter og rester av de ble kaster. Ingen kunnskap om at det var viktig å ta vare på slike saker på den tiden.

Spekulasjon: Handelsplass? Kaupang? Det må letes etter brygger og handelsplasser. «Drømmen om en Kaupang»

Gjellestadskipet var neste punkt på agendaen. Vi trasket gjennom åkeren til der vikingskipet skal være begravet. «Hvordan er det å stå på et vikingskip?» Det er mange ubesvarte spørsmål: Er det bare jord og omrisset etter skipet igjen? Er noe av treverk av kjølen bevart? Dette er spørsmål arkeologene skal prøve å finne svaret på med nye undersøkelser med georadar og andre hjelpemidler. Oppstart sak være 26. august 2019 med prøvegraving inn fra siden: 2 meter bredt område inn mot skipet; mot slutten kun 1 meter. De skal gå inn langsmed et drensrør som er lagt der tidligere. «Kikkhull».

Så var det selve «vandringen» – her mistet vi en tredjedel av deltakerne. Noen var nok kommet bare for å høre om vikingskipet … Vi gikk gjennom gården, over jernbanelinja, og endte opp på øvre Hjelmungen. Lydanlegget sluttet å virke nå; og selv med «utestemme» var det ikke lett å få med seg det som ble sagt. I tillegg hadde jeg selv litt mye søkelys på fotograferingen.

Inne på Jellestad gård stanset vi opp ved en potetkjeller (!). Gravhaugen ble sett på som perfekt for en potetkjeller og da gravde man seg inn der. Dette var visstnok relativt vanlig å gjøre i Berg … Vi fikk også se restene av smia hvor det en gang i tiden ble oppbevart rester av en gammel båt som en «vakker dag» ble fyringsved da bonden var blitt lei på av det gamle «rasket». Erling Johansen skal etter sigende ha fått pustestopp da han ble fortalt dette i sin tid.

På høyre side over jernbanelinja: Et felt med 51 stolpehull som indikerer mange hus. Det er også funnet mange «løsfunn»: mynter og metallgjenstander som indikerer et område med mye aktivitet. Ved gården Nygård er det fire felter med hhv. 18,5,4,7 gravhauger og 41 skålgroper.

Hestehaugene – som navnet tydelig sier er det et beiteområde for hester og har vært det lenge – er et gravfelt på 200 m x 150 m. Av de 47 gravhaugene er mange halverte – fyllmasse fra de ble hentet til hus og veier. De fleste av gravhaugene er små, ½ meter høye og diameter på mellom 6-14 meter. Feltet burde vært ryddet og hatt et opplag eller to – det er fint gravminnested. Det var folk med tilknytning til gårdene som ble begravd her – bøndene og deres familier.

Hjelmungen: Helleristning av 190 cm. langt skip. Det er svært nedslitt og i ferd med å forsvinne. Det skal være 17 skipstegninger her – men bare den lengste er fortsatt svakt synlig. Vi krittet opp både skipet, et solhjul og en del skålgroper.

Klokka dro seg mot 20.30 og mange falt fra. Det ble ingen «avslutning». Takk til Berg, Rokke og Asak historielag for en lærerik dag!  [Denne teksten som PDF]

———————————————————————————————————————-

Forhåndsomtale av KulTURvandringen i Halden Arbeiderblad på nett 11. juli 2019   [PDF]


En kommentar om “KulTURvandring: Jellhaug – torsdag 11. juli 2019

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..